Hylleplassering
Forfatter
Tittel
År
Omfang
Språk
Emne
Noter Den tyske filosofen Christoph Menke (f. 1958) tilhører tredje generasjon av den innflytelsesrike skolen for kritisk teori og samfunnstenkning som ble etablert i Frankfurt på 1920-tallet. Menke føyer seg inn i samme tradisjon som blant andre Theodor W. Adorno og Jürgen Habermas, og fører Frankfurterskolens kritiske etos videre i sine rettsfilosofiske undersøkelser. «Rett og vold» er en refleksjon over rettens natur med utgangspunkt i det Menke betegner som et uløselig paradoks: På samme tid som retten blir ansett som voldens motsetning, er den selv et uttrykk for vold. Enhver rettsorden vil naturligvis begrunne bruken av voldsmakt som legitim. Men Menke argumenterer for at heller ikke i et rettssamfunn grunnlagt på liberaldemokratiske prinsipper, kan volden simpelthen betraktes som et instrument eller en siste utvei. Hos tragedieforfatterne Aiskhylos og Sofokles finner Menke de første tilløpene til en kritisk drøfting av fellestrekkene mellom blodhevn og domsbasert rett. På bakgrunn av
Venteliste
*00001993pam 22002651 4500
*001174998
*008221110 a 0 00nob 2
*015 $a0656778$bBIBBI
*019 $bl
*020 $a978-82-8417-006-0$bheftet$cNkr 180.00
*0411 $hger
*08201$a340.1$zh$223/nor
*090 $c340$dMEN
*100 0$aMenke, Christoph$d1958-$jt.$0(NO-TrBIB)90564761
*2401 $aRecht und Gewalt
*24510$aRett og vold$cChristoph Menke ; oversatt av Eirik Høyer Leivestad
*260 $a[Moss]$bH//O//F$c[2022]
*300 $a167 sider
*520 $aDen tyske filosofen Christoph Menke (f. 1958) tilhører tredje generasjon av den innflytelsesrike skolen for kritisk teori og samfunnstenkning som ble etablert i Frankfurt på 1920-tallet. Menke føyer seg inn i samme tradisjon som blant andre Theodor W. Adorno og Jürgen Habermas, og fører Frankfurterskolens kritiske etos videre i sine rettsfilosofiske undersøkelser. «Rett og vold» er en refleksjon over rettens natur med utgangspunkt i det Menke betegner som et uløselig paradoks: På samme tid som retten blir ansett som voldens motsetning, er den selv et uttrykk for vold. Enhver rettsorden vil naturligvis begrunne bruken av voldsmakt som legitim. Men Menke argumenterer for at heller ikke i et rettssamfunn grunnlagt på liberaldemokratiske prinsipper, kan volden simpelthen betraktes som et instrument eller en siste utvei. Hos tragedieforfatterne Aiskhylos og Sofokles finner Menke de første tilløpene til en kritisk drøfting av fellestrekkene mellom blodhevn og domsbasert rett. På bakgrunn av
*650 1$aRettsvitenskap$xTeori og metoder $1340.1$2bibbi$41138573$9nob
*655 2$aEssay$2ntsf$4https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/81$9nor
*700 0$aLeivestad, Eirik Høyer$d1984-$eovers.$jn.$0(NO-TrBIB)11034610
*900 0$aHøyer Leivestad, Eirik$zLeivestad, Eirik Høyer$9nor
*950 0$aJuridisk metode$zRettsvitenskap$9nob
*996 $uhttps://bibbi.mikromarc.no/mikromarc3/Detail.aspx?Unit=6475&db=bibbi&ID=660629&SU=6475$zlocal
^
Det finnes ingen anmeldelser for denne boken.
Klikk her
for bli den første til å gi din mening